Se undermenyene for informasjon om opphold som student i Norge og familieinnvandring når søker eller referanseperson er student. Om det er noe problemer med undermenyene i nettleseren ligger all informasjon under.

Informasjonen som gis i denne kategorien gjelder tredjelandsborgere (studenter og søkere om familieinnvandring fra utenfor EU/EØS-området). Vi minner om at informasjonen som Grenseløs kjærlighet har sammenfattet her er ment å være til hjelp for å danne seg en oversikt, men at du må søke svar i kildene som oppgis for å forsikre deg om at du har riktig, relevant og oppdatert informasjon som gjelder din spesifikke sak. Kanskje må du også søke individuelle råd hos UDI, Samordna opptak eller et universitet eller høgskole. Sammen med lovverket utgjør nettsidene til UDI og Samordna opptak hovedkildene for informasjonen vi har samlet sammen her.

Studietillatelse

Hva er studietillatelse?

Hvis du skal studere i Norge i mer enn tre måneder, må du søke oppholdstillatelse som student, også kalt studietillatelse. UDI har oversikt over hvilke studier som gir oppholdstillatelse og informasjon om hvordan du søker om studieplass: https://www.udi.no/skal-soke/studier1/studier/?resetguide=1#link-58. Når du søker om oppholdstillatelse i Norge for første gang er hovedregelen at du leverer søknaden til en norsk ambassade eller et konsulat i hjemlandet.

Se her for et eksempel på krav som stilles til en amerikansk student som ønsker å ta høyere utdanning ved en norsk institusjon (engelsk informasjon): https://www.udi.no/en/want-to-apply/studies/studietillatelse/?c=usa#link-58.

For å få studietillatelse må du betale et søknadsgebyr og du må ha fått et tilbud om studieplass på en høyskole eller et universitet. Du må ta utdanningen på fulltid. Du må ha nok penger til å leve for. Dette vil si minst 111 657 kroner i året i 2017. Denne summen kan være studielån, stipend, egne penger på konto i en norsk bank eller på studiestedets depositumkonto eller en kombinasjon av dette. Hvis du allerede har et tilbud om en deltidsjobb i Norge, kan inntektene fra jobben regnes med. Hvis du ikke har bankkonto i Norge kan du bruke studiestedet ditt sin bankkonto. Du må kontakte studiestedet ditt ved spørsmål rundt denne ordningen. Hvis du skal betale skolepenger, ved private skoler, må du i tillegg ha penger til å betale dette. Du må ha et sted å bo i Norge og forholdene i hjemlandet ditt må være slik at det er sannsynlig at du kan reise tilbake dit når du er ferdig med å studere.

Hvis du får en studietillatelse, får du automatisk også tillatelse til å arbeide 20 timer per uke ved siden av studiene og fulltid i feriene. Din ektefelle eller samboer og dine barn kan vanligvis søke om å bo med deg i Norge. Hvis familiemedlemmene dine søker samtidig som deg vil dere få svar på søknadene deres samtidig.

Opptakskrav

For å få studieplass ved et bachelorprogram ved norske universiteter eller høgskoler må du ha:

Generell studiekompetanse. For søkere med utenlandsk utdanning er kravene spesifisert i en egen liste som kalles GSU-listen (Generell studiekompetanse for utenlandske søkere). Listen viser hva slags grunnopplæring du må ha for å komme inn på universiteter og høgskoler i Norge. For noen land er det et krav om at du har høyere utdanning fra hjemlandet etter videregående opplæring. Noen studier har spesielle opptakskrav i tillegg til generell studiekompetanse. Vær oppmerksom på at karaktersnittet kan endres da de utenlandske karakterene poengberegnes til den norske karakterskalaen.
Norsk- og engelskkompetanse.
Riktig dokumentasjon av disse.

Se http://www.samordnaopptak.no/info/english/general-requirements/ for mer informasjon om dette.

HUSK – Søknadsfristen for høyere utdanning for utenlandske søkere er ofte tidligere enn for norske søkere! Søknadsfristen for søknader med opptak via Samordna opptak er 1.mars (http://www.samordnaopptak.no/info/english/). Det er Samordna opptak som behandler søknader om bachelorgradstudier, mens søknad om opptak til mastergradsstudier sendes direkte til studiestedet. De ulike studiestedene har individuelle søknadsfrister for opptak til mastergrad, se studiestedenes nettsider for informasjon om dette (ett eksempel fra Universitetet i Oslo: http://www.uio.no/english/studies/admission/master/non-eu-applicants/index.html).

Det er gratis å studere ved norske universitet og høgskoler også for utenlandske statsborgere, men man må betale semesteravgift på lik linje med norske studenter.

Dersom man allerede har en fullført grad fra utlandet det NOKUT som godkjenner denne i Norge (https://www.nokut.no/en/application-services–foreign-education/).

Språkkravene

Det er viktig å huske på at det stilles ulike språkkrav i norsk og engelsk i forbindelse med opptak til høyere utdanning i Norge. Hvilke krav som stilles, vil variere mellom studieprogram og studiesteder, og ut i fra om du søker opptak til bachelor- eller masterstudier. Samordna opptak, de ulike studiestedene og https://www.studyinnorway.no/ har mer informasjon om dette.

Samordna opptak har en oversikt på engelsk over de ulike språkkravene som stilles dersom du søker opptak til et bachelorstudie som undervises på norsk, hvor det vil være krav om dokumentasjon på kunnskaper i både norsk og engelsk: http://www.samordnaopptak.no/info/english/language-requirements/.

Norskkravet kan dekkes gjennom ett av disse alternativene:

Norsk skriftlig og muntlig på Vg3-nivå (393 timer) i norsk videregående skole
Test i norsk – høyere nivå, skriftlig (Bergenstesten), med minimum karakteren «Bestått». Har du tatt testen før 2009, må du ha minst 450 poeng
Eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
Fullført og bestått studium i høyere utdanning på minst 60 studiepoeng i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter.
Norskprøven for voksne innvandrere fra Kompetanse Norge / Vox med resultatet B2 på alle fire delprøver

Engelskkravet kan dekkes gjennom ett av disse alternativene:

Engelsk i norsk videregående skole (140 timer), skriftlig og muntlig
TOEFL (Test of English as a Foreign Language) med minst 500 poeng på den papirbaserte eller 60 poeng på den internettbaserte testen
IELTS (International English Language Testing Service), academic test med 5,0 eller bedre
Cambridge ESOL Examinations
Pearson PTE Academic test med en overall score på minst 51
The European language certificate – telc
Det er også mulig å dekke kravet til engelsk hvis du har fullført universitetsgrad i faget engelsk språk eller engelsk litteratur, eller har fullført ett års universitetsstudier i Australia, Canada, Irland, New Zealand, Storbritannia eller USA og undervisningsspråket har vært engelsk eller har fullført en engelskspråklig mastergrad.

Detaljert og oppdatert informasjon finner du på Samordna opptaks nettsider.

Du kan ha krav om støtte fra Lånekassen

Dette er det mange som glemmer! Er du utenlandsk statsborger med lovlig opphold i Norge og tar utdanning her, kan du få utdanningsstøtte (lån og stipend) i forbindelse med et studie i Norge dersom du oppfyller ett av vilkårene nedenfor:

Du har opphold på bakgrunn av asyl, men bor ikke på asylmottak
Det finnes sterke menneskerettslige hensyn eller særlig tilknytning til riket
Du er gift med norsk statsborger
Du er familiemedlem til EØS-borger
Du har oppholdstillatelse på grunnlag av familieinnvandring
Du har hatt fulltidsarbeid i Norge

Du finner mer detaljert og oppdatert informasjon om dette på Lånekassen sine nettsider: https://lanekassen.no/nb-NO/Languages/Financial-support-for-foreign-students/Who-is-eligible/.

Fullføring av påbegynte studier

Hvis man har studert noe ved utenlandske universiteter og ønsker å fullføre utdanningen ved et norsk universitet, så kan det være mulig. Dette gjøres ved at man søker slik det er beskrevet tidligere, men at man ved studiestart søker om innpass i ulike fag. Universitetene vil som regel ikke forhåndsgodkjenne utenlandske fag, men vil se på dette når man har fått tilbud om studieplass. Vær tidlig ute da det er en tidkrevende prosess. Innpassing av ekstern utdanning betyr at utdanningen kvalifiserer for fritak for tilsvarende fag/emner, slik at man kan gå videre med studier på et høyere nivå innenfor samme fagområde. Reglene er ulike basert på hvilket land man kommer fra. Ta kontakt med det aktuelle studiestedet for mer informasjon.

Familieinnvandring når referansepersonen er student

Først litt terminologi:

Referansepersonen er ektefellen/samboeren som bor og har opphold i Norge.
Søkeren er den som ønsker å flytte til Norge, eller fortsette å bo her, og trenger en oppholdstillatelse.

Dersom referansepersonen er student, gjelder disse kravene: https://www.udi.no/ord-og-begreper/krav-til-inntekt-i-familieinnvandringssaker/#link-9489 .

Det er tre viktige ting å huske på dersom du som referanseperson er student:

Det er unntak fra kravet om tidligere inntekt,
I beregningen av fremtidig inntekt kan studielån og stipend også regnes med,
UDI har anledning til å gi unntak fra kravet om fremtidig inntekt.

Du kan lese mer om hvert av de tre punktene under.

En generell oversikt over kravene til inntekt i ulike situasjoner finner du her: https://www.udi.no/ord-og-begreper/krav-til-inntekt-i-familieinnvandringssaker/

Unntak fra kravet om tidligere inntekt for alle fulltidsstudenter

Når referansepersonen er fulltidsstudent, stilles det andre krav til tidligere og framtidig inntekt enn når referansepersonen er i arbeid. Hovedforskjellen er at det ikke stilles krav til tidligere inntekt dersom referansepersonen har tatt 60 studiepoeng eller mer i året før søknaden blir behandlet av UDI.

Under lenken til krav til inntekt over kan du også lese om kravene som gjelder dersom referansepersonen ikke tok 60 studiepoeng i året før søknaden behandles. Hvis du tar en utdanning som gir ujevn uttelling av studiepoeng per år, kan UDI vurdere om du i gjennomsnitt tar 60 studiepoeng i året, hvilket vil kunne gi deg fritak fra kravet om tidligere inntekt på lik linje med en fulltidsstudent.

I beregningen av referansepersonens fremtidige inntekt kan studielån og stipend også regnes med

Dette betyr at dersom du mottar fullt stipend og lån, trenger du ikke å sannsynliggjøre at du vil dekke inntektskravet med inntekt fra lønnet arbeid alene. Husk bare at kravet gjelder fra den datoen søknaden behandles, så dersom du nærmer deg slutten på studiene når du søker kan det være mindre aktuelt å ta med stipend og lån i beregningen. Se neste punkt.

UDI har anledning til å gi unntak fra kravet om fremtidig inntekt når referansepersonen er student

Etter Utlendingsforskriftens § 10-11 kan det gis unntak fra kravet om fremtidig inntekt når referansepersonen er student:

“Når referansepersonen tar høyere utdanning (høyskole eller universitet) eller har oppholdstillatelse i medhold av § 6-20 (forskere med egne midler), kan det gjøres unntak fra bestemmelsene i § 10-8 til § 10-10.” (https://udiregelverk.no/no/rettskilder/sentrale/utlendingsforskriften/kap10/10-11/).

Regjeringen begrunner denne unntaksbestemmelsen slik:

“Når det gjelder referansepersoner under høyere utdanning, bør inntektskravet ikke bli så høyt at unge personer velger bort studier eller studenter velger å avslutte studiene for å skaffe inntekt til å oppnå underholdskravet. For denne gruppen gjelder også at de er i en livssituasjon hvor det er vanlig å leve på et lavere budsjett enn man gjør ellers i livet, samtidig som at studiene må anses som en investering i fremtidig inntekt.” (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/g-052016-ikrafttredelse-av-endringer-i-utlendingsforskriften-/id2485543/).

NB! Det er usikkert hvordan og i hvilken grad UDI praktiserer denne unntaksbestemmelsen, så hvis dette er aktuelt for deg anbefaler vi deg å ta kontakt med UDI i forkant av søknaden. Vi vil også veldig gjerne høre fra dere dersom dere har fått innvilget unntak på dette grunnlaget! Send oss i så fall gjerne en e-post på post@grenseloskjaerlighet.no, eller ta kontakt med oss på Facebook.

Overgang fra studietillatelse til familieinnvandring

Når du har en studietillatelse, har du gyldig opphold i Norge. Det vil si at du som regel kan søke om familieinnvandring fra Norge uten å returnere til hjemlandet ditt først. I UDIs søknadsportal – https://www.udi.no/skal-soke/familieinnvandring/ – vil du få informasjon om du kan levere inn søknaden i Norge eller ei.

Skjermdump fra udi.no, 10.12.2017 (https://www.udi.no/skal-soke/familieinnvandring/med-norsk-eller-nordisk-statsborger/ektefeller-og-registrerte-partnere/slik-soker-du-om-familieinnvandring-ektefelle-partner/?c=usa)

Dersom dere søker om familieinnvandring mens du ennå har oppholdstillatelse som student, kan det være greit å vite at din inntekt som søker regnes med i beregning av kravet til framtidig inntekt, som referansepersonen (den som har opphold i Norge og som du søker familieinnvandring med) vanligvis må oppfylle på egen hånd. Dette skjer fordi du da “er i lovlig arbeid i riket” (se Utlendingsforskriften § 10-8: https://udiregelverk.no/no/rettskilder/sentrale/utlendingsforskriften/kap10/10-8/ ).